|
Sibirkatten
Sibirkattens historie
vandrer flere hundre år tilbake i tid.
Den er en naturlig rase
fra Sibir, og er Russlands nasjonalkatt. Den kan være et resultat av
krysninger mellom huskatter og villkatter.
Sibirkattens
fremtoning minner mye mer om en villkatt, enn noen annen rase. Det
brede ansiktet, og med de ovale, svakt skråstilte øynene, gir et
tydelig vilt utrykk. Det er dette utrykket oppdrettere ønsker å
bevare. Sibirkatten er Semi-langhåret, og den har mest pels
bak på bena, og en kraftig krage rundt nakken.Den vokser langsomt,
og det tar opp til fem år før den når sin endelige middels store
størrelse, og får sitt majestetiske utseende.
Sibirkatten har
utviklet seg til å overleve i det ekstreme og harde kuldeforholdet i
Sibir. Den er selvstendig, kraftig og sterk, og er en utmerket
jeger. Pelsen er tykk, isolerende og vannavstøtende. På grunn av
klimaet de har levd de, har også ørene blitt mindre, slik at de ikke
skal få frostskader. Ørene er middels store med rundende topper, og
med rikelig beskyttende langt hår på innsiden.
Sibirkatten
har vært isolert fra Vesten frem til Berlinmuren falt. Flere som
flyttet over grensen, fraktet Sibrkatten med seg. Den ble importert
til flere europeiske land. Sibirkatten kom til USA i
1990-årene, og finnes i dag nesten over hele verden. Seriøs avl av
denne rasen, begynte i 1980-årene i Russland. Den ble akseptert av
den første russiske katteorganisasjonen SSF i 1989, og av den første
internasjonale organisasjon WCF i 1991. Den ble godkjent som
rasekatt i Fife i 1997. Den første fertile Sibirkatten kom til Norge
i 2001. I 2007 var det ca. 300 Sibirkatter i Norge.
Sibirkatten
er en årvåken og robust katt. Den er uavhengig, men svært hengiven
til sin eier. Denne svært intelligente og nysgjerrige katten, elsker
å leke, og trives godt sammen med barn, hunder og andre katter.
Sibirkatten kan ofte logre med halen når den er glad. Stemmen er
myk, og den viser en stille styrke. Den er lett å lære opp til å
adlyde. I Russland er den brukt i sirkus.
Mange mener at det
er på grunn av det kalde harde klimaet, som er årsaken til at
Sibirkatten har mindre av, eller mangler det allergifremkallende
proteinet FELL D-1 i spyttet sitt. Det er blant annet dette stoffet
allergikere reagerer på. Derfor er det flere allergikere som ikke
reagerer på denne rasen. Det er ingen garantier for at det ikke gir allergiske reaksjoner i kontakt med
katten, derfor anbefales å teste seg i et testhjem, før
man skaffer seg en Sibirkatt.
|
